Japan på ski!

Japan på ski! Tanken og drømmen har vært der lenge. Niseko, Hokkaido kunne ikke vente lenger. Hadde en nå eller aldri følelse. Det ble en selvskaps-reise, -helt på egenhånd.

Holdt reisen hemmelig til jeg var trygt av gårde. Det ble en melkerute uten like. Med litt korte overlappinger. Hadde troen. Det gikk fint. Taxi, tre fly, buss, to tog og en kortere biltur på tampen.

26 timer senere ankom jeg min pod. Booket meg en kapsel. Gøy typisk japansk greie for de uten klaus. «Boksen» var relativt stor, men liten nok til samtidig berøre hender og føtter i veggene i alle retninger. Koselig hule for en uke.

Alt annet i hotellet var overraskende stort. Fellesareal og onsen, -dvs vask og spa avdelingen. Vanlige dusjer og mini dusj med krakker og et 42 graders badekar-basseng i knehøyde på 3x4 meter. Instrukser fulgte med. -Anbefalt brette kaldt håndkle og balansere det på toppen av hodet under senansen. Øsing av vann over kroppen for gradvis tilpasning av temperatur og nedsenking i to trinn var nødvendig. Kjørte ritualet morgen og kveld. Før og etter telemark. Perfekt kombo. Gjorde susen.

Valgte skisted no 1 i Japan av en grunn. Ville ha beste skiopplevelsen jeg kunne få. Det ble det. Niseko!

Det snøet nesten konstant. Nydelig lett snø i store tørre filler. De virvlet nesten litt kunstig til tider. Snøen er anderledes her -og det er mye av den.

En kort tur godt stuet i en knall rosa minibuss transporterte alt og alle fra hotellet til 4 skisystem dandert rundt en fjelltopp. Var forberedt på å være alene, men pratet litt med tilfeldige og fikk henge meg på om jeg kunne holde følge. Mye gøy, bra og trygg kjøring av det. Fikk sett det meste på denne måten, -og det i gode selskap.

Kjørte for det meste med hyggelige familier på alpinski og snowboard. De var fra England, USA, Australia og Estonia. Ble et litt «himslig» møte også. Hadde ikke hørt noen nordmenn. Men når det står Oerjan på noen solide planker i Gondolen, klarte jeg ikke å dy meg, -og sa «hei Ørjan!» «Hæ, kjenne eg deg?» -fikk jeg til svar. Jeg sa «nei, men vi har sikkert felles kjente?». Det stemte. Han og kompisen hadde noen timer tilgjengelig og jeg hang meg på med dem før de skulle videre.

Hvordan det er og ser ut der? Masse bjørketrær. Bambus stikkende opp innimellom ser litt rart ut -med sine grønne løv svaiende over snøen. Disse «brøytestikkene» er -bare se, men ikke røre. De lugger i møte. Ellers går det meste smooth. Myk og fin snø i store mengder, mest der mellom trærne.

Japanerne er forresten veldig hyggelige folk, chill og glade. Alle virker være i god balanse. Engelsken kunne vært noe bedre, men med smil og tålmodighet kommer man langt. Google oversetter fikser det meste.

Måtte ta taxi en gang og da kom det en latterkule fra forsetet - en herlig respons på at takstameteret var glemt skrudd på. Det ble hyggelig, billig og alt i orden.

Det var nyttårsaften på turen også. Spiste sushi etter ski. Kjørte spa rutinen min. Ved midnatt hentet jeg en medbrakt Twistpose -og møtte opp som mange andre i spa-uniformen i stua. Fikk meg til å si; あけましておめでとう-Akemashite omedeto! -Godt nyttår på japansk. Kineserene i stua smilte opp fra mobilene sine og takket ja til twisten og en prat.

Neste dag klar for mer ski. Ble veldig glad i en liten hytte ved buss stasjonen. God kakao og kaffe. Kos å stikke innom der for varm drikke og flere hyggelige folk å snakke med. Det ble forresten eneste shoppingen. Kjøpte kopp og T-shirt der.

Liker kjøpe noe som minner om god stemning på turen. Det kunne ikke butikkene rundt matche. Unntaket var utleierene av skiutstyret mitt. De var så koselige. Alt av ski, sko og staver jeg leide var «snop» i herlige knallfarger. Kjøpte lommebok der.

Japan bruker cash innimellom enda. Toget hjem ble delvis betalt i seddel og mynt. Fikk kun kjøpt deler av siste togtur retning Hakodate fra stasjonen. Skjøtet på siste rest underveis på toget hos konduktøren, -det gikk selv om sitteplassene var fulle. Takket varmt for tips fra to hyggelige medpassasjerer. Det ordner seg som regel.

Er nesten hjemme nå. Sitter siste timer i Frankfurt. Venter på siste flyetappe hjem. Litt rart eventyret snart er over. Veldig takknemlig for denne reisen. Så verdt å dra!

Har ledd mye. Visste japanske do er tekniske vidundre med hygiene i høysetet. Noe jeg ikke ante var all lyden doen sper på med! Kraftig høytaler spiller av bekkelyd og fuglesang så ikke en eneste fjert kan høres. Samme lydspor på samtlige do. Og en annen ting; setevarme. Fantastisk ved innkomst fra åtte minus.

Vil veldig gjerne tilbake til Japan og oppleve kulturen og mat mer enn food-trucks og de andre årstidene i landet. Har fått smaken på landet, -det er magisk!