Aberdeen, Scottland


17 reisende sammen fra jobben. Bare for kjekt. Vi sikter på en by med med kort flystrekkning få har vært før. Aberdeen!

Avgang 17:15 landing 17:20. Effektivt! En flytur vestover på 5 min blir slik. Aberdeen er kjent for å sein bagasjeutlevering. Kulturen i ventehallen understreker med jubel når bagasjebåndet starter. Herlig velkomst!

Flyplassen er underkandt 40 min med to etg buss fra sentrum. Sittende oppe, langt fremme fås fin intro til byen. Gøy legge merke til slike ting vi ikke har hjemme. Trafikk-skilt advarer mot “Elderly people” i veikanten (vi lo storveis til vi skjønte at man nesten måtte ha OL-billett for å komme seg over før det ble rødt igjen) 3 etg murhus med klassiske innfelte karnapp passerer på begge sider hele veien inn mot sentrum. Mange med et og annet tre voksene opp fra samlingen små piper på taket badet i rosa solnedgang. Det er mye mur og stein i byen. Skottene har gjort det overraskene vakkert med mye granitt. Spaserende til felles middag gjennom byen er bygningene vakkert opplyst. Masse fine fotomotiv. Det blir intervalløping tilbake til flokken mellom hvert foto-stopp. Første felles aktivitet var samlende middag rundt stort langbord. Mat bestilt kom tjapt. Mette ble vi og betaling gikk knirkefritt. Fantastisk start.

Med 72 timer videre til rådighet var det bare ta for seg hva byen og området rundt kunne by på. Frokosten på hotellet var springbrettet for dagene. Et par unntak var de som presset inn ting i programmet før. Morgenyoga, jogge på standen og bade litt først feks. Stranden var fin med langsgående promenade. Den grå morgenen stod i sterk kontrast til skottenes humør, kulturen er oppløftende morsomheter i forbifarten, -det ga fint puff. Sjøen var grumsete, men hindret ikke det planlagte morgenbadet.

Skottland er kjent for mange slott. En tok ansvar og spredde info om togtider til Stonehaven og tok første posisjon i ganglaget fra stasjonen. Vi vandret gjennom byen via den gamle havnen med hus fra 1700-tallet, videre opp åsen. De grønne slettene utfoldet seg med hav på ene siden langt der nede og gosselige langhårede fe på andre siden. Ruinene av det gjennomtenkte slottet dukket opp på en separat høyde nesten like stor som slottets yttermur. Vi gakket ned platå-stien og bort den korte veien til bratt-bakken. Målet vårt tronet majestetisk over havet, høyt hevet over alt annet stod Dunnottar Castle. Tilbrakte en del tid her. Mange små hus dannet slottet. Beskrivelsene på tavlene kunne fortelle om importert løve som husdyr, umenneskelige fangehull og egne rom for skriving.

Dagen gikk fort. Et nytt høydepunkt ble ettermiddags-middag i fiskelandsbyen, servert i landsbyens eldste bygning og resturant. The Tolbooth Seafood serverte smakfult. Nøt deres piggvar og østers og andre skjell.

Apostlenes hester fikk kjørt seg denne dagen. 30.000 skritt ønsket et ettermiddags spabesøk varmt velkommen. Fikk skvist inn litt shopping og et badekars-bad med bobler også.

Ute var luften rå, typisk grå, litt fuktig du ser for deg i Skottland. 10-14 grader var helt fint å vandre rundt i strikke-klær og strømpebukser med ruter på. Litt sånn som vi gjerne ser for oss stereotypiske skotter skal være. De selv er temmelig hardføre -som briter ofte er. Mange går uten jakke i t-shirts og shorts på dagtid. Kveldstid “krymper” gjerne klærne til det minimale. Kort, blir liksom ikke kort nok i skjørtveien. Lurte litt på om et skjørt kan kalles skjørt når rumpeballene siger nedfor…? Lett morro for oss turister å bryne oss på.

Kveldene var middag det sentrale. Før og etter var det stas å kikke litt rundt. Byen har en masse kirker omgjort til pubber. Som å gå inn i en voksen utgave av Harry Potter der lysekronene henger over mørkt interiør. Kontrasten er tv-skjermer i hvert hjørne som blæster sport. Boksekamp ble servert lørdagen til blandet mottagelse i leiren. Men du verden, -mange andre steder å titte innom også. Different feks, et lite tropisk sted funnet to etg ned fra bakkeplan. En verden av 2000-tallsmusikk, tapas, milkshake og drinker godt gjemt, -funnet og fylt opp av lokale jungel-print-kledde og -oss da. Byen bød på klassiske puber også. Like ved hotellet fant vi den brune typen. 80 og 90-talls musikkvideoer på tv-skjermene akkopagnert av allsang til A-ha og Celine Dion.

Hva er vell et besøk på de Britiske øyer uten en skikkelig Afternoon tea? Det måtte oppleves. Igjen var en initiativtaker på banen og booket stor-gruppen inn i et fasjonabelt hus litt utenfor sentrumskjernen. Mange varianter av kaker og smørbrød i småformat. Hyggelig for både øyne og gane med scones, clotted cream, syltetøy og egen tekanne til alle mann.

På samme vis som vi entret byen returnerte vi flyplassen i 2 etg buss. Forskjellen var nå de sprekkferdige koffertene med hjem igjen bærende av store smil.



Forrige
Forrige

Japan på ski!

Neste
Neste

Kreta på ski!