Selvskap er en lett form for mental selvpleie.

Om du trenger ekstern hjelp tipses her om et par kjente kognitive terapiformer dersom du kjenner du har behov for profesjonell støtte. Kognitive terapiformer har som mål gjøre deg til din egen terapeut.

I praksis støtter de innsikt hvordan bedre spille på lag og stå tryggere i deg selv. Terapiene løser utfordringene ved å enten møte dem -og forstå hva som ligger bak, eller jobbe mer på overflaten med teknikker for styre fokus dersom gjenkjennbare triggere registreres.

Å gi seg profesjonell psykisk pleie er i dag heldigvis stuerent.

Undertegnede har selv gått til psykolog, gestaltterapi og samtaleterapi med helsepersonell og funnet det svært nyttig i den dypere forståelse av hva som oppleves utfordrende.

Gestaltterapi

En terapiform som ser mennesket som tilpasningsdyktig og tar utgangspunkt i nået. Følelsene er læremestrene. Det skapes bevissthet rundt dem og handlinger i gjennom samtaler med tydelige refleksjoner hvordan de oppleves når de belyses. Innsikt gir motivasjon til endrede handlingsmønstre og gjøre mer fordelaktige valg i fremtiden.

Kognitiv adferdsterapi

Formen lengst i bruk og mest dokumentert er kognitiv terapi, også kalt kognitiv adferdsterapi.  Fokus på sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Først og fremst brytes mønstre som opprettholder ubehag. Det skjer ved å gi støtte til forstå egen utfordringen helhetlig -med kropp og hode. I tillegg legges det inn aktiviteter for styrking av selvbildet og oppmuntrer til sosial omgang.  

Kognitiv terapi er mye brukt innen idrett for fremme prestasjoner eller håndtere opplevd stress i arbeidslivet. I behandling av fysiske sykdommer er terapiformen også mye brukt.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere terapiform. Den er brukt i behandling av tanker opphengt i fortid eller bekymringer for fremtid.

Metoden er utviklet av professor Adrian Wells. Den tar utgangspunkt i trigger-tanker og arbeider med løsning i nåtid. Triggertanker er tankespinn/ innsett unødvendige repeterende tankerekker, -her møtt med passiv strategi. Tankene som nedsetter livskvaliteten blir gitt minimal oppmerksomhet. 

Tankene har tendens til å repetere seg på samme måte og dette gjør dem lett gjenkjennlige. I dette øyemed er det en fordel, -så lenge du kjenner dine trigger-tanker kan du lettere avvise dem før de spinner gang med resten av leksen.

Kort forklart kartlegges tankerekken og får merkelapp triggertanke. Trikset er å la hver triggertanke visuelt passere i det den dukker opp. På den måten minsker den etterhvert sin kraft. Metakognitiv terapi har spesielt god dokumentert effekt mht frykt. 85% føler seg vesentlig bedre og 60% er helt fri i følge forskning.no