Tid til livet
Tid er et spennende tema. Temaet dukket opp i programmet for den lokale litteratur-festivalen Blest litteraturfest i samarbeid med biblioteket i Stavanger.
I sørfylket har filosofisk salong blitt arrangert med innledende inspirasjon fra skuespiller som underholder og invitasjon til ytring i påfølgende diskusjon. Eventer med stor suksess og nå brer om seg nordover i fylket .
Noterte tidspunktet i kalenderen. Har alltid 30 min varsel på eventer. Samme dag stod solen høyt og kjendte det ville gjøre godt med tur til Helgelandsfjellet.
Å være i naturen gjør godt. Gi slipp og fylle på. Gi seg passende utfordringer. Nyte energien fra elementene. Et bekkebad er godt eksempel på det.
Sosialt sett trivelig hilse på folk og hunder på veien opp. Nyte utsikten på toppen med solen fint balanserende på varden.
Og der kom påminnelsen på toppen. -Ironisk nok ble det løping nedover for å rekke et event om tid! Smilte litt for meg selv der jeg sprang mer eller mindre ufrivillig ned i urban jakke og ullkjole møtende på en skoleklasse i gymtime på vei opp. Husker selv det var ikke det gøyeste jeg gjorde på den tiden. I det kjentes plutselig bonusglede av ha gjennomført løp opp Helgelandsfjellet halvannen uke før.
Er ingen fast jogger. Løper helst bare når jeg har dårlig tid. Takket være utlysning i bygdebladet dagene før og Djupadaltens 9,3 km uken tidligere fristet det smi videre imens jernet var varmt. Fin motivasjon “tikke av” et motbakkeløp.
Været var begge konkurransedagene av samme spennende sort . Solskinn klemte seg frem fra mørke skyer ved løpenes start og holdte det gående med oss løperne til målgang. Fantastisk!
1,5 timer etter hjemkomst fra Helgelandsfjellet haglet og styrtregnet det. Vilt god følelse sitte godt å varmt hjemme. Nyte den gode og litt slitne følelsen .
Tilbake til her og nå ble reminderen på telefonen min nye tidtaker. Løpe ned fjellet ble ny utfordring. Tiden var på min side. Det holdt. Et lett rødsprengt ansikt trådde inn som nest siste deltaker. Et innlysende eksempel på tids-optimisme. Smilte litt da begrepet ble diskutert.
Hadde håp om refleksjoner og forståelse fra samtalen som utfoldet seg i publikum. Det ble mange fine innspill å kjenne på. Kjente på jeg ønsker oppleve ro i tiden min samtidig som jeg gjør noe jeg ønsker.
Det ble fremlagt holdninger jeg vil ta eierskap til som at -tid kommer, -jeg er i det jeg gjør og -føler mye tid i det som skjer.
Tillate meg ha tid så lenge jeg lever.
