2025 tar form
Rød tråd de siste dagene. Litt tomt. Mulig naturlig i midten av januar? En ny start med blanke ark er klart for å fylles med det man ønsker.
Kjente i helgen spørsmålet flere ganger, hvordan fylle tomrommet etter jul og nyttår? Det tok seg noen runder i tankene der jeg satt meg ned ved frokostbordet.
Nået er spesielt verdifullt her. Kjenne etter hva kan jeg gjøre nå -med det jeg har?
Ta en fot i bakken innimellom -kjenne etter hva som føles rett? Er innsiden er med på det som skjer på utsiden?
Har i lenger tid kjent indre press,- “må” til en hver tid gjøre det beste ut av enhver situasjon. Er litt hard med meg selv der. Det på tross av -vell vitende kreativitet er som kjærlighet, det kan ikke presses frem. Det skjer der det er plass i en avslappet flyttilstand.
Er man vant til jobbe hardt for alt, kan de myke tingene som syr alt sammen lett bli utfordrende.
Rutiner er fint sånn sett, da kommer flyten. Det er imens en prosess skjer -mutasjoner og nye ideer kan komme.
Vi kan velge å tenke at livet skjer for oss. At det kan by på muligheter.
Er det litt kaotisk -er nået alltid riktig. Fokus på øyeblikket trekker oppmerksomheten inn i det eneste man faktisk kan gjøre noe med. Sorteringsløsningen i nået -koblingen mellom hode og kropp er beste rådgivning man har. Tilgjengelig for kjenne hva som er rett.
Tilliten til prosessen gir en flyt der man kan tillate svar på spørsmål om fremtiden å komme. Ha tillitt til at løsninger kommer når de er klar.
Det at vi har våre egne løsninger i oss, er en sannhet flere og flere oppdager når man klarer høre sin egen indre stemme. -Den store utfordringen vi har i dag.
Verden rundt oss er laget for produktivitet som indirekte bygger et press i ulike former fra mennesker rundt oss, men også indirekte press vi pålegger oss selv for å imøtekomme andres og egne ønsker og behov, -for å være del av det kollektive “reset”. Vise effektivitet, perfeksjonisme og mestre en hverdag der man passer mest mulig inn, -og helst kommer høyt opp i denne standarden.
Vi er alle sosiale vesner i større eller mindre grad. Balanserende mellom egen og de andres stemme. Kunsten er høre egen stemme litt mer enn de andres. Verden blir ikke komplett uten hver enkelt deltakelse med sin ekte stødige særegenhet.
Innimellom all innsatsen er det viktig med pusterom, det å ikke gjøre noe. Klarer man være i denne avslappede tilstanden kommer ofte løsningene på hva man ellers skal gjøre.
Lørdag morgen ble litt sånn. Under frokosten krøp solen sakte men sikkert opp. Det så ut til bli en nydelig dag. følte for å være sosial og dele opplevelsen med noen.
“Foten i bakken” på kjøkkenet den morgenen, ble noen meldinger senere en flott skitur. Det viste seg to stykker til hadde samme tanke. Vi nøt det sjeldent gode skiføret i strålende vær ispedd gode historier fra tidligere turer. Veldig hyggelig!
Kjenner meg heldig være av en personlighet som ser verdien av litt! Mye bedre enn ingenting. Har man en halvtime tilgjengelig, -kan det noen ganger være supert. Stikke innom i døra å si hei, eller være med på en hundelufte-runde -som må gjøres uansett.
Man lager øyeblikk. Har andre mulighet dele tid -er det spesielt hyggelig. Livet fikk denne helgen fint påfyll i gode lag, -minner til ettertid og energi til nye opplevelser. Takk!
